RATATAT - Electrogøy for rockere...

På en lyttekveld for en stund tilbake ble jeg introdusert for dette bandet, som i løpet av kvelden fikk to aldrende og ellers rimelig tilbakelente rockere til å reise seg opp og danse!

Ratatat er et hipster-band fra New York og består av to svært dyktige musikere. Gutta heter Mike Stroud og Evan Mast, på henholdsvis gitar og elektronikk. Det er et rent instrumentalt band, men de lager allikevel låter som fanger din oppmerksomhet. Det er rock, electro, funk, soul og hele sulamitten bakt inn i en stor deilig pai. Det låter både friskt og litt nostalgisk, nettopp fordi de leker med så mange sjangerelementer. En instrumental electroduo er avhengig av ekstremt god programmering for at det skal være spennende, noe Ratatat absolutt har i Evan Mast.

De har tre skiver på samvittigheten, men er underlig nok ikke oppdaget av den store hop ennå.

Jeg synes derfor at det er på sin plass med en rask gjennomgang av dette bandet.

Førsteskiva heter enkelt nok bare ”Ratatat” og kan kanskje kalles dance-punk. Skive nummer to er i følge mine ører den beste. Den superelegante, kanskje litt melankolske ”Classics”, her sjekker du ut for eksempel disse låtene "Lex", "Tropicana", og ikke minst "Wildcat". På sin foreløpig siste utgivelse ”LP3” vender de seg i en mer organisk retning, det vil si mer ekte trommer og bruk av diverse analoge synther. Et smart trekk, som gjør at fans finner nye spennende ting ved bandet. Dette er musikk med en sjarmerende partyfaktor og lyder kommer og går underveis. Absolutt et band som har skapt sitt eget univers og et eget sound.

http://www.ratatatmusic.com

http://www.beggars.com

http://www.myspace.com/ratatatmusic

Atlas Sound - Logos (Kranky 2009)

Bradford Cox, frontmannen i Deerhunter, er ute med et nytt album med sitt sideprosjekt Atlas Sound. Skiva har fått navnet ”Logos” og følger godt opp forgjengeren. Det kan virke som at Atlas Sound har en lignende utvikling som hovedbandet, det vil si at begge går mot å bli litt mer tilgjengelige, uten at det går utover kvaliteten på musikken. Dette er en gladere utgivelse enn ”Let The Blind…” og Cox sier også selv at den er mer utadvendt og åpen.

Bradford Cox er visstnok en seriøs musikknerd selv. Han har vært på turne med flere av sine egne idoler det siste året og denne gangen henter han da også et og annet fra mange av sine samtidige. Flere av gjesteartistene på skiva tilhører også hans egne favorittband. Låtene fylles med fuzza gitarer, samplinger og elektroniske saker og mange av dem har det noe drømmende aspektet Cox har blitt kjent for. Låtene bygges opp og tas ned og hele produksjonen er flott og gjennomarbeidet. Cox viser hvilken utrolig god låtskriver han er og hans låter har en meget fin popnerve, som bidrar til den litt ambiente følelsen på mange av låtene. Til tross for den høye musikalske kvaliteten på både Atlas Sound og Deerhunter, får de relativt lite omtale.

Sjekk ut for eksempel ”Walkabout”, ”An Orchid” og ”Quick Canal”.

Band:

http://www.myspace.com/atlassound

Label:

http://www.kranky.net

Earth - The Bees Made Honey In The Lions Skull (Southern Lord 2008)

Dette er ikke et helt nytt album, men det gjør det ikke noe dårligere av den grunn. Jeg har dessuten akkurat fått mitt vinyleksemplar, en såkalt bibelutgave. Den har et tykt svart cover med gullskrift og innenfor dette er det flotte coveret med kunst av Arik Roper. Albumet er altså nok et flott produkt fra Southern Lord.

Det er oppløftende og stort, men også mørkt. Dette er flott orkestrert musikk på alle måter. Dylan Carlson´s gitar er ren og veldig lite er gjort med lyden, som er varm og fyldig. På dette flotte albumet bugner det av flott spill fra alle de involverte medlemmene, i tillegg har de også gitt rom til legenden Bill Frisell på noen av sporene. De som var fans av Carlsons eksperimenterende droning i gamle dager vil fortsatt få sitt, men det fungerer på en annen måte denne gangen. Det er det dvelende og flytende, nesten sakrale, ved disse låtene som gjør det så flott. Mange mener at det er først nå, Dylan Carlson, Adrienne Davies,Steve Moore, Don McGreevy, som er de fire originale medlemmene av Earth, virkelig har begynt å skape store saker. Noe for den mørke tiden!

Band:

http://www.myspace.com/earthofficial

Kurt Vile - Childish Prodigy (Matador 2009)

”Philly´s Constant Hitmaker”, Kurt Vile, er tilbake med et album på en stor label, nemlig den anerkjente Matador. Fordelen med det er at flere muligens oppdager Kurt Vile.

Denne gangen har han med seg folk fra Violators, samt en del andre fra psych-miljøet og det får konsekvenser for lydbildet.

Han har bevart mye av lo-fi estetikken, som han har blitt kjent for på sine tidligere utgivelser.

Denne gangen låter det mer fyldig og elementer fra mer tradisjonell rock er tydeligere. Vile har fortsatt bevart alle sine særtrekk og låtene strømmer på i kjent freak-folk, primitiv rock og hjemmeprodusert stil.

Det er kanskje ikke like sjarmerende denne gangen, men det er likevel tøft og flott.

Mange som har skrevet om denne skiva sammenligner det med det primitive soundet i Stooges og Stones, noe jeg til en viss grad kan være enig i. Som på tidligere utgivelser er det vel ikke noen klare hitlåter her, men ”Freak Train” og ”Hunchback” er nok det nærmeste en kommer. Det er uansett mange andre fine låter på dette albumet og det peker definitivt i riktig retning.

Jeg synes fortsatt Kurt Vile lager betydelig bedre ting enn mange av sine labelvenner fra tidligere (Blank Dogs, Dead Luke) og vil nok i ettertiden stå som noe av det bedre fra DIY/bedroom-sjangeren.

Band:

http://www.myspace.com/kurtvileofphilly

Spennende på en søndag!

Dreaming Of Ghosts:

http://www.myspace.com/dreamingofghosts
The King Kong Ding Dong:
http://www.myspace.com/thekingkongdingdong
The Vacant Lots:
http://www.myspace.com/thevacantlots
The Black Ryder:
http://www.myspace.com/theblackryder

HEALTH - Get Color (Lovepump United 2009)

HEALTH er et band fra Los Angeles og spiller ikke en type musikk en vanligvis forbinder med den byen. Det låter på mange måter mer som New York og kan tidvis kanskje sammenlignes litt med A Place To Bury Strangers. Det er bråkete, har høy intensitet og lite hitpotensiale er å spore.
Det nærmeste en kommer er ”Die Slow”, en låt hvor bandet er på sitt mest strukturerte.
Dette er en slags alternativ industriell støy, og det er mye elektronikk, gitar og trommer som dominerer lydbildet. De lager absolutt musikk med en særegen sound og er egentlig ikke på noen måte tilgjengelige. Det er tilløp til flott popaktig lyd her og der, men skjærende støy og repetitive synthloops og harde trommer setter en effektiv stopper for det. Produksjonen er utrolig skarp og en blir litt tvunget til å lytte og denne skiva er noen hakk bedre enn sin forgjenger.
HEALTH er nok ikke særlig sunt i store mengder, i alle fall ikke for ørene, men det er utrolig forløsende å slippe seg ut i deres univers.
Det er urolig, medrivende og engasjerende på samme tid, og i en verden full av intetsigende musikk er HEALTH definitivt en frisk vind. Du vil garantert skremme og plage vettet av både naboer og bekjente med denne skiva, men du verden hvor godt det føles.
Band:
http://www.myspace.com/healthmusic

The XX - The XX (Young Turks 2009)

Jada, nok en gang er det kidsa, som lager nye sløye, fete ting! Jeg har så absolutt ikke tilhørt kategorien kids på enormt mange år, men av og til får musikk meg til å tenke...neida, du er ikke så gammel! Dårlig tegn? Nei!
Greit nok, dette er sikkert nok en hype, men jeg faller for den, i alle fall så lenge den varer. De ser selvfølgelig ultracoole ut også, men jeg tror de allerede har mistet et medlem.
Dette er behagelig og utrolig cool...god helg!

Band:
http://www.myspace.com/thexx