onsdag 27. mai 2009

Gary War - New Raytheonport (SHDWPLY 2008)


Det er primitive trommemaskiner, merkelige synther og en til tider veldig obskur vokal på ”New Raytheonport LP” fra enmannsprosjektet Gary War. Det finnes svært lite informasjon om denne karen også, på samme måte som Blank Dogs.
I den enorme mengden av artister med base i Brooklyn, sitter Gary War på den samme greinen som Blank Dogs, og gir ofte ut platene sine på de samme selskapene. De lager også musikk sammen under navnet Roman Soldiers. De er begge anonyme artister og plasseres ofte i bolken som kalles New Weird America og er vel egentlig en type psykedelia i ny DIY- innpakning. Gary War har spilt live, og har delt scene med Kurt Vile, Blank Dogs og Wavves.

Musikken er spilt inn på primitivt utstyr og det meste gjøres av en mann. Vokalen er selvfølgelig filtrert gjennom alskens ting og høres tidvis ut som om den kommer fra kjelleren eller under vann. Dette bidrar også til at enkelte ikke liker denne typen pop/punk-psykedelia fra soverommet. Dette er musikk du enten hater eller liker, men folk med et åpent sinn og riktig nysgjerrighet, kan av og til gjøre noen funn.

Gary War er mer åpen og sosial enn Blank Dogs. Med sitt lysere og mer flytende lydbilde. Gary War er også en dyktigere tyv, han tar elementer fra mange andre artister fra historien, men bruker dem på en mer sofistikert måte enn sine samtidige.

Artist:

torsdag 14. mai 2009

Lotus Plaza - The Floodlight Collective (Kranky 2009)


Gitaristen i Deerhunter, Lockett Pundt, har nå realisert sitt soloprosjekt som han kaller Lotus Plaza. Han spiller alt selv, med unntak av at Bradford Cox spiller trommer på et spor.
Pundt fikk for øvrig stor plass på Deerhunter´s siste ”Microcastle”, derfor er noe materialet på denne plata gjenkjennelig for fansen.
Sett under ett er nok låtene her noe rundere i kantene enn hos hovedbandet, og et gjennomgående mer flytende lydbilde. Pundt legger vokalen som et harmonibidrag i flere av låtene og jeg tror ikke han legger altfor stor vekt på tekstene.

En del av låtene er relativt enkle poplåter tett opp til enkelt kutt på ”Microcastle”, hør på ”Different Mirrors” og ”A Threaded Needle”, mens andre igjen er mer abstrakte i formen, selv om det gjennomgående brytes opp med overraskende partier med mengder av lyd, som for eksempel i tittelkuttet ”Floodlight Collective”. Jeg er ikke så glad i å sette ordet shoegaze på musikk lenger, men Pundt leverer førsteklasses atmosfærisk pop/rock innenfor denne sjangeren.
Dette er trolig den flotteste og vakreste samling låter jeg har handlet til nå i år!

onsdag 13. mai 2009

Wooden Shjips - Dos (Holy Mountain 2009)

Wooden Shjips er her med sitt andre album og er du tilhenger av hypnotisk rock, rytme som holder seg gjennom ti minutter lange låter, spilt av langhårede menn, så er dette bra for deg.
Bandet pløyer ikke så mye ny mark og egentlig ikke sin gamle heller, men det er i alle fall ekte. Bandet lever åpenbart etter filosofien om at mindre er mer.
De har enkelt og greit kalt plata for ”Dos”, bandet liker å holde det enkelt. Det er snakk om få låter, kun fem i tallet, men de er til gjengjeld rimelig lange. De har base i San Francisco, men det er tydelig at de har en god porsjon gener fra Tyskland (kraut), så vel som New York. Tekstene er underlig, kanskje til og med betydningsløse og vokalen inngår mer som et element i låtene.


Åpningslåten ”Motorbike” trollbinder deg og tar deg vuggende med videre på en reise i psykedelialand. Det er ikke til å skjule at låtene ofte ligner hverandre, enkeltlåter er ikke enkle å peke ut, men ”For So Long” er min foreløpige favoritt. Det er stødig og langsomt, kun avbrutt av enkelte gitarpartier underveis.
Dette er definitivt en god plate til sofabruk!

Band:
http://www.myspace.com/woodenshjips
Label:
http://www.holymountain.com/

Svarte Greiner - Kappe (Type 2009)


Svarte Greiner er Erik Skodvin. Han er også kjent fra Miasmah og Deaf Center, begge prosjekter som har høstet stor anerkjennelse. ”Kappe” er Svarte Greiner´s andre album og kan sette i sjangre som doom/ambient/electronica/neoklassisk. Det har i nær sagt alle omtaler av denne plata blitt trukket frem hvor filmatisk dette er og at det ville passet som soundtrack til en heftig grøsser. Jeg velger heller å se på dette som musikk/performance på meget høyt nivå.


Låtene som blir presentert utvikler seg langsomt, sporene er lange og nærmest episke i formen. Det er en fantastisk klang i lydene og alle har en utrolig lydrikdom, som gjør at det filmatiske elementet blir så åpenbart, men hvor skummelt det er får hver enkelt lytter avgjøre selv. Åpningslåten ”Tunnel Of Love” er definitivt ingen kjærlighetslåt, heller en noe klaustrofobisk introduksjon til Svarte Greiner anno 2009. Skodvin skaper et univers av dissonans, feedback ved hjelp av bue på strengeinstrumenter og diverse teknologi.

Her finnes skjærende lyder og dempet støy, under ligger det en udefinerbar sort masse som drar deg langsomt inn i et mørkt landskap. Dette landskapet er både naturlig og post-industrielt og det vil nok gi best effekt om det ikke er helt lyst når du skal lytte på dette inspirerende verket.
Greinene er tykke, kraftige og svartere enn tidligere, det skal godt gjøre å slite seg fri fra dem.

tirsdag 12. mai 2009

Kurt Vile - Constant Hitmaker (Woodsist 2009)


Denne plata er en samling av Vile´s tidligere arbeider, og ble gitt ut på cd i 2008. Nå er vinylutgaven her og det er en fin sak. Kurt Vile hører til i Philadelphia, er en singer/songwriter, men heller i retning psych lo-fi bedroom klassen. Fyren har delt scene med blant andre Magik Markers, Blues Control og Times New Viking. Teknologien hjelper til å gjøre dette til stort sett et enmannsprosjekt, ved hjelp av relativt enkel programmering lager Kurt Vile de vakreste perler.
Hør på ”Breathin’ Out”, ”Deep Sea” og den flotte ”Freeway”, alle er veldig gode eksempler på Vile´s gode meloditeft. Fyren har bena godt plantet i den alternative rockehistorien og et kult grep om knotteskruingen, og inspirasjonskilder kunne nevnes i fleng, men han smelter det sammen på en elegant måte.
Skal det være interessant å lytte til musikk som dette er det avhengig av en ting…god låtskriving, noe Kurt Vile mestrer til fulle.
Artist:
http://www.myspace.com/kurtvileofphilly
Label:
http://woodsist.com/

Nice Face - Exterminator (HoZac 2009)


Nice Face blir ofte sammenlignet og nevnt sammen med Blank Dogs. Det skyldes at de ofte gir ut på samme label og at de er Brooklyn-baserte enmannsband. Den viktigste grunnen er nok at sjanger og lydbilde også er i det samme landskapet, men der Blank Dogs ofte er noe mer dyster og depressiv, er Nice Face mer i retning av punken. Singelen ”Exterminator” er absolutt lo-fi, rett frem ny punk, eller power-pop, om du vil. Låtene på denne 7" er også mer gitarbaserte enn tidligere utgivelser. Coveret taler vel for seg selv, men bør bli en sterk konkurrent i klassen ”sære cover” i 2009. Baksiden er mye verre!