Magik Markers - Balf Quarry (Drag City 2009)

Dersom du hører på denne plata bare en gang, så vil du høre Sonic Youth influenser over det hele, men da du gjør samtidig en feil. Magik Markers er Elisa Ambrogio og Pete Nolan, og de klarer fint å stå på egne ben.
”Balf Quarry” er den andre skikkelige plata fra Magik Markers, den forrige ”BOSS” ble sluppet på Ecstatic Peace i 2007. Fra å gi ut en stor mengde cd-r og kassetter med til dels ustrukturert støy, ble den delvis Lee Ranaldo produserte ”BOSS” starten på en modning for dette bandet. Produksjonen ble mer helhetlig og de enkelte elementene i deres musikk ble satt i en større sammenheng, hvor deres teft for gode låter fikk større oppmerksomhet. Med ”Balf Quarry” viser Magik Markers at de hele tiden blir bedre til nettopp det.
Den helhetlige oppbyggingen av plata er dels lik forgjengeren, men produksjonen er bedre. Vokalen til Elisa Ambrogio er tydligere og viktigere i lydbildet. Ambrogio er i mine øyne en av de beste kvinnelige vokalene i alternativuniverset i dag.
Her er fete og heftige punklåter, som ”Jerks” og ”The Lighter Side Of…Hippies” til flytende pianolåter som avslutningen ”Shells”. Låta ”Risperdale” kan minne om hiten fra forrige plate ”Taste”. Selvfølgelig har flere av låtene noe støy her og der.
Magik Markers er et band som tar stadig mer kontroll, men aldri kommer til å forsøke ikke miste den av og til. Utviklingen på ”Balf Quarry” lover godt for fremtiden. Som en kuriositet kan man jo sjekke ut hvor coverfotoet har sin opprinnelse.

Band:

http://www.themagikmarkers.com

Label:
http://www.dragcity.com

Coverfoto:
http://www.facteurcheval.com/homepage.html

Dinosaur Jr. - Farm (Jagjaguwar 2009)

Dette albumet er rett og slett bare en fest, gode minner og pur rock! Kjøp!

Blank Dogs - Under And Under (In The Red 2009)

La det være sagt med en gang, jeg liker artister som Blank Dogs, men denne samlingen av tjue nye låter fra dette prosjektet er muligens i overkant mye. Blank Dogs har en rekke utgivelser bak seg, de fleste er rimelig vanskelig å få tak på. For de nysgjerrige er dette derfor en fin plate å eie, for den har absolutt sine høydepunkter. Låter som "Setting Fire To Your House", "No Compass" og "Around The Room" er klassiske Blank Dogs låter. Folk fra Crystal Stilts og Vivian Girls bidrar på plata. "Setting Fire To Your House" er det også laget en relativt fet video til. Blank Dogs må finne flere og nye veier, for at jeg skal kjøpe mer fra den kanten i fremtiden.

Sonic Youth - The Eternal (Matador 2009)

New York´s kuleste band, Sonic Youth, er tilbake, og det med et fantastisk album.
”The Eternal” er en oppvisning i deres eget univers og plata som helhet er kanskje noe fyldigere i lyden enn forgjengeren ”Rather Ripped”. Det kan forklares med at bassist Mark Ibold nå er med på plate og som et medlem av bandet, etter å ha vært turnebassist de siste årene. Plata er ikke nødvendigvis nyskapende, men et elegant og flott verk, som lett finner sin plass i bandets diskografi.

Her er korte rockelåter som ”Sacred Trickster” og den flotte ”Antenna” til flytende melodiske saker som ”Massage The History”. Her er de klassiske flotte gitarene og som vanlig det brilliante trommespillet til Steve Shelley. Kim Gordon og Thurston Moore deler jobben som vokalister og Lee Ranaldo leverer som vanlig sine låter, som den flotte ”What We Know”. Coveret, samt musikken er en hyllest til noen av bandets egne inspirasjonskilder og vinylen er dobbel 180g super-vinyl i en lekker gatefold. Jeg tror ikke dette bandet kan gjøre noe feil, selv om de av og til gjentar seg selv. Dersom en ønsker seg noe mer alternativt, så er det bare å grave litt i katalogen til hvert enkelt medlem i SY, som er nærmest endeløs. Dette er et modent, men lekent band, som etter tredve år fortsatt leverer glimrende plater. De stjeler fra seg selv, men finner fortsatt nye veier til utvikling. En bunnsolid utgivelse, flotte låter, elegante tekster, altså ren nytelse.

Band:
http://www.myspace.com/sonicyouth

Label:
http://www.matadorrecords.com/

Oneida - Rated O (Jagjaguwar/Brah 2009)

I våre dager opplever vi at de store artistene sutrer og snakker om at de ikke lenger kan fortsette å lage plater. Det er til å bli kvalm av, kanskje særlig når en ser hva relativt smale band klarer å utrette. Det skal vel en god porsjon selvtillit til for å gi ut et trippel-album i disse tider? Brooklyn´s Oneida er et praktfullt eksempel på det, for nå er den andre utgivelsen i deres planlagte trilogi ute. Rated O, en trippel vinyl, med et flott cover som vi etter hvert har blitt vant med fra denne kanten. Denne gangen overrasker Oneida på enkelte av låtene, men andre igjen er mer velkjent for gamle lyttere. Oneida er et absolutt kompromissløst band, de arbeider i sitt eget univers og kjenner ingen grenser for sine eksperimentelle lyster. Åpningslåta ”Brownout In Lagos” er en heftig overraskelse, med en nærmest dancehall bassbeat. Mange av låtene er drevet av bandets velkjente rastløse trommer og til tider aggressive synther, men det finnes også fete riff og tett samspill. For tidligere fans er dette en stor gavepakke, for nye lyttere derimot, vil det nok være lurt å gi den noen runder før man avsier dommen. Jeg synes absolutt det er riktig med en trippel utgivelse og at denne plata er verdt tiden det tar å bli kjent med den. ”Rated O” er en stor sydende gryte av glimrende musikk og en boblende kreativitet, helt uten lokk! Det er svært få, om noen, band som driver seg selv til slike ytterkanter som Oneida gjør i dette ambisiøse prosjektet, som de kaller ”Thank Your Parents”. Hvorfor? Nei, det har jeg ingen ide om…
“We're PLAYING that music, but it can feel kind of uncomfortable (ha ha, we saw a review that compared it to Goldie!) when you don't exactly know what's what -- there's a reason we've got ORGANic and SYNTHetic shit going on on the stage, right? So envision the end of Preteen, that rippling, deep robot vibe that's just Kid playing, and a little organ drone, but how certain are you...and then Brownout drops, and you're deep in electro-land...except we're fucking PLAYING the music on Rated O, you know? Hell yeah we "use the studio as an instrument”, but it's not like we're looping or sampling -- we created that music. (Bobby Matador)

Band:
http://www.myspace.com/oneidarocks

Label:
http://www.jagjaguwar.com/

Sun Araw - Boat Trip (Woodsist 2008)

Cameron Stallone fra Magic Lantern er Sun Araw, et prosjekt med en tydligere psykedeliaprofil skal man lete lenge etter. Dette er dypt, seigt, flytende og langsomt, med en sjamanaktig vokal, som tar deg med på en tur langt inn i regnskogen. Denne 12" med to låter er rimelig representativt for Sun Araws musikalske univers. Sun Araw er aktuell med en ny LP som bærer navnet "Heavy Deeds". Det er bare å legge seg i bunnen av båten og la seg drive med!