I våre dager opplever vi at de store artistene sutrer og snakker om at de ikke lenger kan fortsette å lage plater. Det er til å bli kvalm av, kanskje særlig når en ser hva relativt smale band klarer å utrette. Det skal vel en god porsjon selvtillit til for å gi ut et trippel-album i disse tider? Brooklyn´s Oneida er et praktfullt eksempel på det, for nå er den andre utgivelsen i deres planlagte trilogi ute. Rated O, en trippel vinyl, med et flott cover som vi etter hvert har blitt vant med fra denne kanten. Denne gangen overrasker Oneida på enkelte av låtene, men andre igjen er mer velkjent for gamle lyttere. Oneida er et absolutt kompromissløst band, de arbeider i sitt eget univers og kjenner ingen grenser for sine eksperimentelle lyster. Åpningslåta ”Brownout In Lagos” er en heftig overraskelse, med en nærmest dancehall bassbeat. Mange av låtene er drevet av bandets velkjente rastløse trommer og til tider aggressive synther, men det finnes også fete riff og tett samspill. For tidligere fans er dette en stor gavepakke, for nye lyttere derimot, vil det nok være lurt å gi den noen runder før man avsier dommen. Jeg synes absolutt det er riktig med en trippel utgivelse og at denne plata er verdt tiden det tar å bli kjent med den. ”Rated O” er en stor sydende gryte av glimrende musikk og en boblende kreativitet, helt uten lokk! Det er svært få, om noen, band som driver seg selv til slike ytterkanter som Oneida gjør i dette ambisiøse prosjektet, som de kaller ”Thank Your Parents”. Hvorfor? Nei, det har jeg ingen ide om…
“We're PLAYING that music, but it can feel kind of uncomfortable (ha ha, we saw a review that compared it to Goldie!) when you don't exactly know what's what -- there's a reason we've got ORGANic and SYNTHetic shit going on on the stage, right? So envision the end of Preteen, that rippling, deep robot vibe that's just Kid playing, and a little organ drone, but how certain are you...and then Brownout drops, and you're deep in electro-land...except we're fucking PLAYING the music on Rated O, you know? Hell yeah we "use the studio as an instrument”, but it's not like we're looping or sampling -- we created that music. (Bobby Matador)
“We're PLAYING that music, but it can feel kind of uncomfortable (ha ha, we saw a review that compared it to Goldie!) when you don't exactly know what's what -- there's a reason we've got ORGANic and SYNTHetic shit going on on the stage, right? So envision the end of Preteen, that rippling, deep robot vibe that's just Kid playing, and a little organ drone, but how certain are you...and then Brownout drops, and you're deep in electro-land...except we're fucking PLAYING the music on Rated O, you know? Hell yeah we "use the studio as an instrument”, but it's not like we're looping or sampling -- we created that music. (Bobby Matador)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar