Classics #3: Swans - White Light From The Mouth Of Infinity

”White Light From The Mouth Of Infinty” (Young God, 1991) var den skiva som skulle gjøre slik at Michael Gira og hans noe dystopiske poesi skulle få innpass i min musikalske verden for alvor. Plata er full av dystre tekster med lite fremtidshåp og en god dose menneskelig håpløshet. Låtene er lange og mer synthbaserte enn på de tidlige utgivelsene, men det er fortsatt store gitarvegger og litt støy på en del av dem. Det er i grunnen en stor produksjon og det hele dreier seg rundt Gira`s stemme og gitar, samt Jarboe`s synther,
De fleste av låtene er som en skjønner noe tunge og dystre med en sterk fokus på gode tekster. Teksten omhandler temaer som døden, sex, Gud, skam, lyst og smerte, noe som sies å være inspirert av Gira`s fascinasjon for gale svovelpredikanter på tv i USA. Hør bare på ”Failure”, ”You Know Nothing” og ”Miracle Of Love”, som er fantastiske eksempler på universet Swans ferdes i, det ligger en viss fare for å bli litt tungsindig, men det har en kanskje godt av enkelte ganger. Den meget spesielle kunsten som fulgte Swans sin coverkunst på en rekke utgivelser, gir også grunn til ettertanke, på denne platen representert ved kaninen som er klar for duell, med en gulrot i labbene.
Jeg fikk se og høre Swans spre sine vinger et par ganger og disse konsertene ble brent godt inn i minnet, de var både fysisk(ekstremt høyt) og psykisk krevende, men fantastisk bra. Michael Gira og Jarboe fremsto som kompromissløse i sin kunst og de fortsetter å sette sitt preg på amerikansk musikk.
(http://www.swans.pair.com/

Classics #2: Sunburned Hand Of The Man - Wedlock...

Det kan kanskje synes rart at en skive som bare er noen få år gammel kan kalles en klassiker.
I min musikalske verden er det absolutt mulig, en skive kan til og med bli en umiddelbar klassiker. Sunburned Hand Of The Man er et band som har gitt ut en tilsynelatende endeløs strøm av ep´s, cd-r og album. Det er et band det nærmest er umulig å få tak i alt av og bare det året ”Wedlock”(Eclipse,2005) kom ut har jeg kunnet telle hele fem utgivelser. SHOTM spiller i stor grad improvisert musikk, så mengden utgivelser kan nok kobles til det og en ivrig base tilhengere som gjerne kjøper. ”Wedlock” ble spilt inn under bryllupet til et av medlemmene i dette kollektivet, i Alaska! Dette er en flott innspilling på mange måter, og det høres ut som de har hatt det hyggelig rundt leirbålet og under bryllupet. Det opplyses om at musikken er spilt inn på to videokameraer. Låtene er improvisert underveis i bryllupet, noe som fører til at du som lytter får høre blant annet, forloverens tale og samtaler mellom de andre gjestene underveis på hele albumet. Sunburned er et band som gjerne inviterer deg og de tar deg alltid med på spennende musikalske reiser, selv om denne skiva ikke akkurat er noen nykommers guide til bandet. På denne skiva er det elementer av krautrock, jazz og utflippa improvisasjon. Snik deg inn på dette bryllupet og føl deg som en del av familien! Vinylen er en 2x12”, double-gatefold og 180g og er fortsatt tilgjengelig.
http://www.eclipse-records.com/

Organiser deg!

Jeg får aldri bestemt meg for hvordan jeg vil at platesamlingen skal oppbevares. Disse alfabetiserte platene kan nok gi seriøst god orden i bunken, men vil det ta bort noe av gleden ved å rote rundt? Jeg liker rot, for jeg har jo uansett oversikt over hvilke skiver jeg eier, vel, i alle fall nesten. Dessuten kan det jo være at mens du leter intenst etter en spesiell skive plutselig finner en annen, som gjenoppdages.

Uansett, de ser fine ut og har stått på bestilling et utall ganger, og hver gang har jeg fjernet dem. En vakker dag finner de nok veien til postkassen...uansett, de er til salgs for i underkant av 40$ hos Insound.com.

Classics #1: Pavement - Slanted & Enchanted...

Pavement har ofte blitt kalt et banebrytende band og det var så absolutt en unik samling musikere som sammen ga ut en rekke briljante album. Det er kanskje særlig ”Slanted & Enchanted”(1992) som utmerker seg og sees på som en av de viktigste utgivelsene fra det glade 90-tall. Albumet er proppet med komplekse låter, hooks og et supert samspill. Hver eneste gang jeg får lyst til å høre en av låtene, ender det alltid med at alle spilles, og gjerne flere ganger. Det er på mange måter et utrolig godt feel-good album og det har en helt unik slackerholdning, som ingen andre band har kunnet måle seg med.
Selv om Stephen Malkmus holder Pavement`s ånd i live og tidvis gjør det utrolig bra, hadde det kanskje vært fett med en gjenforening…eller, kanskje ikke?
Dette er en av mine absolutt beste skiver og en definitiv klassiker. Det kom nylig en reissue av denne, både i cd og vinylformat.

http://www.matadorrecords.com/

Asobi Seksu...

På bandets tredje plate "Hush"(Polyvinyl 2009) virker det kanskje som om de fortsatt leter etter noe, eller vokser om du vil. Den er noe roligere og gitarene er dempet noe i forhold til den forrige "Citrus".

Yuki Chikudate og James Hanna har nok en gang laget en fin plate og viser igjen sin dyktighet i studio. I motsetning til andre japanske vokalister synger Yuki uten merkbar japansk påvirkning på engelsk, selv om det dukker opp noe japansk i tekstene.

"Hush" er en finfin alternativ pop/rock plate og Asobi Seksu har mange likheter med sine felles bysbarn i Blonde Redhead.

Det er en plate som egner seg å spille for de fleste og personlig tror jeg dette blir en plate for varme sommerdager. Litt mindre spennende en forgjengeren, men flott studioproduksjon og god meloditeft gjør at det helhetlig blir en god lytteopplevelse. Jeg kan ikke helt forstå hvorfor den flotte "Me & Mary" er gjemt nesten til slutt på skiva, da denne låta helt tydelig er den med det største hitpotensialet.

Bandets hjemmeside:

asobiseksu.com

Bandet på myspace:

www.myspace.com/asobiseksu

Dead Luke

Jeg er ikke så bevandret i amerikansk geografi, men jeg mener at Madison,Wisconsin er rimelig langt unna NYC og litt ut i skauen. Det virker absolutt ikke slik når Dead Luke viser sine kunster. Hans musikk er ikke så enkel sjangermessig, men musikken bæres av elektronikk og gitar, elementer som han på sitt beste balanserer perfekt. Han høres definitivt ut til å tilhøre samme generasjon som Blank Dogs, begge er jo også enmannsprosjekter. Det er på "I Want You", på 7" Dead Luke`s produksjon og låtfølelse høres best og kan være en slags referanselåt for hans musikk.

Denne er kalt "Record One" og det finnes "Record Two", singelene blir gitt ut på den meget interessante labelen Sacred Bones. Labelen gir også ut Blank Dogs og Nice Face. Flott coverkunst og det er virkelig kult at selskaper gir ut denne slags 7", men opplagene er ikke direkte store og platene blir kjapt samleobjekter.

Dead Luke på myspace:

www.myspace.com/bornunderadick

http://www.sacredbonesrecords.com/

Har det på følelsen...!

På dette som er bandets tredje skive og trolig den siste, viser The Hunches hvor garageskapet skal stå.
De skrur det meste på maks og slipper det hele løs, det er vilt og hemningsløst og det er fett. Spill denne seriøst høyt noen ganger, så kan du begynne å snakke om hvordan tinnitus egentlig føles. Her er det fuzz, fete riff og støy rørt sammen til en fin helhet.
Her er inspirasjonen fra garagerocken på 70-tallet, men det høres særlig tydelig at Iggy Pop har gått mange runder på platespilleren. De som fulgte tidlig SubPop utgivelser vil nok også nikke gjenkjennende til noe av sounden. Produksjonen er rå, brutal og fet på hele skiva og skiftene kommer tett.
Det sies at The Hunches gjennomfører ekstreme liveshow, noe den punkete stemningen som gjennomsyrer bandets låter bygger opp under. Dette er en fin festplate og burde gi mange timer med følelsen av å høre på noe ekte!
http://www.myspace.com/thehunches
http://www.thehunches.com/