På dette som er bandets tredje skive og trolig den siste, viser The Hunches hvor garageskapet skal stå.De skrur det meste på maks og slipper det hele løs, det er vilt og hemningsløst og det er fett. Spill denne seriøst høyt noen ganger, så kan du begynne å snakke om hvordan tinnitus egentlig føles. Her er det fuzz, fete riff og støy rørt sammen til en fin helhet.
Her er inspirasjonen fra garagerocken på 70-tallet, men det høres særlig tydelig at Iggy Pop har gått mange runder på platespilleren. De som fulgte tidlig SubPop utgivelser vil nok også nikke gjenkjennende til noe av sounden. Produksjonen er rå, brutal og fet på hele skiva og skiftene kommer tett.
Det sies at The Hunches gjennomfører ekstreme liveshow, noe den punkete stemningen som gjennomsyrer bandets låter bygger opp under. Dette er en fin festplate og burde gi mange timer med følelsen av å høre på noe ekte!
http://www.myspace.com/thehunches
http://www.thehunches.com/
The Hunches svinger, feit overstyrt lyd.
SvarSlett