”White Light From The Mouth Of Infinty” (Young God, 1991) var den skiva som skulle gjøre slik at Michael Gira og hans noe dystopiske poesi skulle få innpass i min musikalske verden for alvor. Plata er full av dystre tekster med lite fremtidshåp og en god dose menneskelig håpløshet. Låtene er lange og mer synthbaserte enn på de tidlige utgivelsene, men det er fortsatt store gitarvegger og litt støy på en del av dem. Det er i grunnen en stor produksjon og det hele dreier seg rundt Gira`s stemme og gitar, samt Jarboe`s synther,
De fleste av låtene er som en skjønner noe tunge og dystre med en sterk fokus på gode tekster. Teksten omhandler temaer som døden, sex, Gud, skam, lyst og smerte, noe som sies å være inspirert av Gira`s fascinasjon for gale svovelpredikanter på tv i USA. Hør bare på ”Failure”, ”You Know Nothing” og ”Miracle Of Love”, som er fantastiske eksempler på universet Swans ferdes i, det ligger en viss fare for å bli litt tungsindig, men det har en kanskje godt av enkelte ganger. Den meget spesielle kunsten som fulgte Swans sin coverkunst på en rekke utgivelser, gir også grunn til ettertanke, på denne platen representert ved kaninen som er klar for duell, med en gulrot i labbene.
Jeg fikk se og høre Swans spre sine vinger et par ganger og disse konsertene ble brent godt inn i minnet, de var både fysisk(ekstremt høyt) og psykisk krevende, men fantastisk bra. Michael Gira og Jarboe fremsto som kompromissløse i sin kunst og de fortsetter å sette sitt preg på amerikansk musikk.
(http://www.swans.pair.com/
De fleste av låtene er som en skjønner noe tunge og dystre med en sterk fokus på gode tekster. Teksten omhandler temaer som døden, sex, Gud, skam, lyst og smerte, noe som sies å være inspirert av Gira`s fascinasjon for gale svovelpredikanter på tv i USA. Hør bare på ”Failure”, ”You Know Nothing” og ”Miracle Of Love”, som er fantastiske eksempler på universet Swans ferdes i, det ligger en viss fare for å bli litt tungsindig, men det har en kanskje godt av enkelte ganger. Den meget spesielle kunsten som fulgte Swans sin coverkunst på en rekke utgivelser, gir også grunn til ettertanke, på denne platen representert ved kaninen som er klar for duell, med en gulrot i labbene.
Jeg fikk se og høre Swans spre sine vinger et par ganger og disse konsertene ble brent godt inn i minnet, de var både fysisk(ekstremt høyt) og psykisk krevende, men fantastisk bra. Michael Gira og Jarboe fremsto som kompromissløse i sin kunst og de fortsetter å sette sitt preg på amerikansk musikk.
(http://www.swans.pair.com/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar