Le Corbeau - Evening Chill/Montreal Of The Mind (Fysisk Format 2009)

Plateåret 2010 har på mange måter ikke helt kommet i gang på min front, derfor fortsetter det med en plate jeg mener ble oversett i fjoråret. Dessuten er plata gitt ut på Fysisk Format, en label hvor mye av produksjonen foregår i kjelleren på platebutikken Tiger i Oslo.

Le Corbeau, eller Øystein Sandsdalen er nok en artist som kanskje ikke får den oppmerksomheten han fortjener. Dette er hans eget prosjekt, selv om han bruker det meste av tiden sin i ”moderskipet” Serena Maneesh. Inspirasjonen til dette albumet er hentet fra en periode i Montreal og bandnavnet er trolig hentet fra Edgar Allen Poe´s ”The Raven”. Det er i det hele tatt en litt mystisk atmosfære i dette lydlandskapet. Langsom droning og låter som svever litt avventende rundt i et eget univers. En flott norsk kunstner, som ikke har vasset for mye rundt i det norske miljøet, men heller tatt til seg internasjonale impulser. Derfor blir også resultatet uten følelsen av at dette er ting du har før.

Le Corbeau er for tiden også med på en singel fra Best Of Both Records og låta er hentet fra dette albumet. Ideen bak utgivelsene i denne serien er at band fra Toronto og Oslo deler syvtommere, slik at flest mulig band får vist seg frem. Flott sak og et godt prosjekt det også.

Band:

http://www.myspace.com/lecorbeaurecord

Shining - Blackjazz (Indie Recordings 2010)

Shining er et musikalsk beist i konstant utvikling og denne gangen er det aller mørkeste som har fått fotfeste. Dette er en hybrid av en plate og det er kanskje til og med en ny sjanger. Det er, heldigvis, i alle fall ikke jazzrock! De har nå forlatt Rune Grammofon etter en rekke meget gode utgivelser på den labelen.

Plata ”Blackjazz” er rett og slett et monster, et monster bygget opp av ekstremt komplekse komposisjoner og med en ryggrad av meget dyktige musikere. Det hele er rått, brutalt og til tider nesten voldelig i uttrykket. Store deler av plata er også en oppvisning i industriell villskap. Dette er så absolutt ikke en plate for sarte sjeler, men om du våger, så slipp deg løs. Galskap, glede, depresjon og aggresjon. En komplett plate, fra et komplett band! En heftig lytterunde…

Band:

http://www.myspace.com/shiningofficial

Ty Segall - Lemons (Goner 2009)

Ty Segall leverer fet garagerock på ”Lemons”. Dette er hans andre plate og kom i 2008, men sluppet på vinyl i 2009. Et ekte DIY – prosjekt, låtene er korte og kontante og det flørtes med 60-tallet. Lyden er overstyrt og vindskeiv og produksjonen skitten. Ty Segall er et enmannsband, men fyren er helt ekte vare. I den enorme oppblomstringen garagerocken hadde i forrige tiår, forsvant kanskje Segall i mengden. Alle låtene er ikke like gode og kvaliteten er noe ujevn, men det fortjener absolutt en lytt.
Band:

http://www.myspace.com/tysegall

Yellow Swans - Going Places (Type 2010)

Den amerikanske noise-duoen Yellow Swans har sagt takk for seg, etter et utall av utgivelser og en ekstrem turnevirksomhet siden 2001. Denne plata ”Going Places” er deres siste offisielle studioplate og ble sluppet på den fantastiske labelen Type. Dette er støy på et relativt høyt nivå og det er ikke støy av den aggresive og fremmedgjørende typen. Men helt klart støy nok til at de fleste nok vil trekke seg unna. På scenen er de kjent for å være eksperimentelle og improviserer frem mye av musikken. På plate, i alle fall denne, er de noe mer strukturerte, men det er feedback og støy i store mengder.

Yellow Swans består av Pete Swanson på lyd/teknologi og Gabriel Mindel Saloman på gitar/elektronikk. Under eller over en massiv støydroning ligger gitarlyder tett i musikken, rettere sagt kaskader av gitareffekter og teknologisk støy i skjønn ”harmoni”. Plata er en nødvendighet for alle som liker eksperimentell musikk.

Linker:

http://www.myspace.com/yellowswans

http://typerecords.com/

Max Richter

Max Richter, en tysk-britisk komponist er et relativt nytt bekjentskap for meg. Selv om jeg trolig har hørt hans musikk mange ganger i form av soundtrack til diverse filmer, blant annet og kanskje mest kjent er den glitrende animasjonen ”Waltz With Bashir”.

Selv om Richter har røtter i klassisk musikk og utdannelse i dette har han også meget god styring på elektroniske elementer i sin musikk. Musikken vil kanskje falle inn under post-klassisk/neo-klassisk, men platene lar seg ikke så lett putte i sjanger, fordi Richter henter inspirasjon fra mange kilder. Han har nok hørt mye på komponister som Phillip Glass og hans like, mange drar også Bach inn i dette bildet. Han har også hatt et tett samarbeid med techno/ambient- pionerene The Future Sound Of London.

Musikken er på mange måter litt rastløs eller hvileløs om du vil, selv om musikken er rolig og nærmest meditativ enkelte ganger. Ikke nødvendigvis trist, men absolutt søkende og tankefremkallende. Det er kanskje ikke uten grunn at coverfotoet på hans første plate ”Memoryhouse” (2002) er fra en togstasjon. Det er lett å forestille seg en lang togreise, en reise uten et konkret mål, med dette på ørene. Kanskje en slags reise i det moderne Europa eller i sinnets mange irrganger, sikkert er det i alle fall at denne musikken ikke slipper deg så lett og den etterlater seg spor. Låten "Europe After The Rain" funker bra som en introduksjon. På denne utgivelsen har han med seg BBC Filharmoniske Orkester og det i seg selv borger for god kvalitet. Plata ble re-mastret og utgitt på vinyl i 2009.

På "The Blue Notebooks" (2004) er spilt inn med en forholdsvis liten besetning, men Richter selv på piano. Den britiske skuespillerinnen Tilda Swinton leser utdrag fra Franz Kafka. Igjen en rolig, flott og utviklende utgivelse og av enkeltlåter her er "On The Nature Of Daylight" kanskje den flotteste.

Plata "24 Postcards In Full Colour" (2008) er en fantastisk utgivelse, men kanskje også den særeste. Den har et morsomt underliggende konsept, her er nemlig alle "låtene" komponert som alternative ringetoner, men de står helt fint for seg selv. Ikke at jeg er kjent for å ta telefonen til nå, men hadde disse vært ringetoner på min telefon hadde jeg nok helt sluttet å ta den, i frykt for å ødelegge de flotte tonene.

Max Richter lager definitivt ikke festmusikk, men heller ikke så alvorstung at den gjør skade. Kjøp og lytt!

Linker:
http://www.maxrichter.com/

http://www.myspace.com/maxrichtermusic

http://fat-cat.co.uk/fatcat/

Classics 6# Spacemen 3 - Playing With Fire (Taang! 2009)

“Jesus dies for somebody’s sins, Lord look at the state I’m in, Look alright but I’m fucked within ,Can’t go through it all again.”
I forbindelse med at det amerikanske plateselskapet Taang! i disse dager presser Spacemen 3 på vinyl igjen, så tenkte jeg at det er på sin plass å skrive om det. Underlig nok velger de å gi ut bandets tredje plate som første i rekken. "Playing With Fire" har ikke en så stor plass som for eksempel "The Perfect Prescription", men det er for all del en fantastisk plate dette også.
De som kjenner bandets historie kan ane konturene av det som skulle skje, nemlig bandets oppløsning. De helt klart beste låtene er de som Sonic Boom, eller Pete Kember står bak. Det er også han som i mine øyne var Spacemen 3.
De tukler med bevisstheten din og dropper deg ut og inn av virkeligheten og lar minimalismen føre lyttere til nye høyder. Kember selv følte at disse låtene var nedkoket av alle hans ideer om minimalisme i musikken. Det er i aller høyeste grad psykedelisk, men forholdsvis langt fra det en tradisjonelt kaller psykedelia.
Gutta fra den høyst alminnelige engelske byen Rugby (hvor Kember fortsatt holder hus) var og er fortsatt absolutt unike i sitt uttrykk. Det er repeterende riff, enkle orgel og spoken word. Unntaket er Pierce og hans mer gospelorienterte interesse, som han senere skulle raffinere med Spiritualized. For meg er mange av låtene til Spacemen 3 nærmest for salmer å regne, jeg blir ofte rimelig salig av de noe monotone lydene og av Kembers poesi. I min historiebok rangerer dette bandet som noe helt ekstraordinært. Låter som "Honey","How Does It Feel?" og ikke minst "Revolution" er fantastiske ting. Kanskje er de ennå større og bedre i dag enn på 80-tallet. Nyutgivelsen kommer i det artige 10" formatet.
Nyt, lytt og lær...
http://www.taang.com/
http://www.myspace.com/spacemen3