Max Richter, en tysk-britisk komponist er et relativt nytt bekjentskap for meg. Selv om jeg trolig har hørt hans musikk mange ganger i form av soundtrack til diverse filmer, blant annet og kanskje mest kjent er den glitrende animasjonen ”Waltz With Bashir”. Selv om Richter har røtter i klassisk musikk og utdannelse i dette har han også meget god styring på elektroniske elementer i sin musikk. Musikken vil kanskje falle inn under post-klassisk/neo-klassisk, men platene lar seg ikke så lett putte i sjanger, fordi Richter henter inspirasjon fra mange kilder. Han har nok hørt mye på komponister som Phillip Glass og hans like, mange drar også Bach inn i dette bildet. Han har også hatt et tett samarbeid med techno/ambient- pionerene The Future Sound Of London.
Musikken er på mange måter litt rastløs eller hvileløs om du vil, selv om musikken er rolig og nærmest meditativ enkelte ganger. Ikke nødvendigvis trist, men absolutt søkende og tankefremkallende. Det er kanskje ikke uten grunn at coverfotoet på hans første plate ”Memoryhouse” (2002) er fra en togstasjon. Det er lett å forestille seg en lang togreise, en reise uten et konkret mål, med dette på ørene. Kanskje en slags reise i det moderne Europa eller i sinnets mange irrganger, sikkert er det i alle fall at denne musikken ikke slipper deg så lett og den etterlater seg spor. Låten "Europe After The Rain" funker bra som en introduksjon. På denne utgivelsen har han med seg BBC Filharmoniske Orkester og det i seg selv borger for god kvalitet. Plata ble re-mastret og utgitt på vinyl i 2009.
På "The Blue Notebooks" (2004) er spilt inn med en forholdsvis liten besetning, men Richter selv på piano. Den britiske skuespillerinnen Tilda Swinton leser utdrag fra Franz Kafka. Igjen en rolig, flott og utviklende utgivelse og av enkeltlåter her er "On The Nature Of Daylight" kanskje den flotteste.
Plata "24 Postcards In Full Colour" (2008) er en fantastisk utgivelse, men kanskje også den særeste. Den har et morsomt underliggende konsept, her er nemlig alle "låtene" komponert som alternative ringetoner, men de står helt fint for seg selv. Ikke at jeg er kjent for å ta telefonen til nå, men hadde disse vært ringetoner på min telefon hadde jeg nok helt sluttet å ta den, i frykt for å ødelegge de flotte tonene.
Max Richter lager definitivt ikke festmusikk, men heller ikke så alvorstung at den gjør skade. Kjøp og lytt!
http://www.maxrichter.com/
Jeg hadde nylig gleden av å se vals med Bashir på dvd og ble veldig overrasket over hvordan filmen setter stemningen umiddelbart, selv om den tidvis er både dyster og skummel, er det likevel, for meg, en trøst å finne der også, noe jeg begynner å lure på om det er lydsporet som kan ha litt skyld i. Veldig fin post! Det åpnes stadig nye dører her på vinyl salvation :-)
SvarSlett