Årets hyggeligste bekjentskaper...

Lista er basert på vinylutgivelser og ikke rangert i noen bestemt rekkefølge.
Jeg vil uansett si at Swans har levert årets aller hyggeligste og beste kjøp. Et slags comeback for kompromissløsheten. Dette er uansett mine beste kjøp i 2010.

Swans - My Father Will Guide Me Up A Rope To The Sky
Fantastisk og mektig fra legenden Michael Gira og hans Swans. Litt synd uten Jarboe, men uansett en flott skive.
Deerhunter - Halycon Digest
Et band i en utrolig god form leverer et nydelig album. Nær musikalsk perfeksjon.
Rancho Relaxo - New Kind Of Orchid
Det er håp for Norge. Fet psykedelia fra Fræna. Bra produsert og sammen med Obliteration eneste norske på lista i år.
The Black Ryders - Buy The Ticket, Take The Ride
Finfin psykedelia og en duo å legge merke til. Folkelig nok for mange, samtidig spennende nok for de få.
Sparklehorse/Danger Mouse/David Lynch - Dark Night Of The Soul
Rett og slett en fantastisk utgivelse! Store personligheter kontrollerer det hele med en mengde gjester.
Indian Jewelry - Totaled
Syra sumpelektro med soniske overtoner. Flott skive!
The Black Angels - Phosophene Dream
Mer ørkenpsykedelia fra Texas. her graver de dypere etter røtter og er stødigere enn på lenge.
The Blue Angel Lounge - Narcotic
Tyske band er ikke ofte i mine tanker, men klart at de fortsatt kan lage musikk der også.
Sløyt, psykedelisk, eksperimentell og fin musikk. Vinylversjonen gis ut i 300x.
Obliteration - Nekropsalms
Hardt, skittent og utrolig tøft fra Kolbotn, Norway. En metalskive det står respekt av.
Tweak Bird - S/T
Gøyalt og riktig produsert. Dette er folkelig festrock av det bedre slaget. Bandet er et slags moderne Sabbath. Absolutt verdt å ha i hylla.
Teenage Fanclub - Shadows
Låtsnekkerne og veteranene i TF gjør det igjen. Et album med flotte låter og hele registeret av følelser. Behagelig, deilig og fint. Denne blir spilt til sommeren også.
Broken Bells - The High Road
Danger Mouse er en produktiv herremann. Her sammen med The Shins-vokalist J.Mercer.
Et nødvendig og godt kjøp. Kan og bør spilles for alle!

White Noise Sound - S/T (Alive Natural Sounds Records 2010)

White Noise Sound tar opp arven etter Spacemen 3. Bandet er tro mot sine røtter og leverer ei flott skive. Verden har behov for mer musikk som dette.
Psykedelisk, repeterende og fantastiske lydlandskaper.
Det mistenkes at Pete Kember også har hatt en finger med i spillet. Låta "There Is No Tomorrow" er jo en ren slager innen denne sjangeren.
Linker:
http://www.myspace.com/whitenoisesound
http://www.whitenoisesound.net/

Kobi - Urstoff (End Of Hum/Kranium 2010)

"Behind the subject we are focused on" er en av titlene på plata "Urstoff" fra det Oslo-baserte prosjektet Kobi. Kobi er et nytt bekjentskap for meg. Bandet er av og til et soloprosjekt for Kai Mikalsen, av og til et band med mange forskjellige gjester. Denne skiva er i sin helhet spilt inn live i studio i Brugata 3, Oslo. Den består av fem lange gode spor med en slags eksperimentell metalambient. Improvisert musikk og ekstra fet produksjon gjør dette til noe av det beste jeg kan huske innen eksperimentell musikk på lenge. Jeg får enkelte assosiasjoner til for eksempel Sunburned Hand Of The Man. Men Kobi er langt mer strukturert og går av og til i grenselandet til alternativ jazz og andre sjangre. Jeg synes dette er en ekstremt bra skive, den er spennende på alle måter. En flott dobbel vinyl har det blitt. Den gis ut i 300x, så kjøp fra label eller gå på Tiger!
Band/label/prosjekt:
http://www.endofhum.no/kobi/
http://www.endofhum.no/

Le Corbeau/Svarte Greiner - Split (Fysisk Format 2010)

Dette må være den beste splitskiva på utrolig lang tid. To av de definitivt mest spennende band/prosjekta her til lands.
Le Corbeau og Svarte Greiner viser sine sterkeste sider på denne skiva.
Le Courbeau leverer fem låter. Bandet beveger seg i samme univers som tidligere, men de låter kanskje noe mer live. Jeg synes dette låter mer spennende enn forrige plate. Bakgrunnsstøyen er tydligere i lydbildet og gir låtene noe ekstra. Pluss, kanskje årets fineste Roy Orbison cover, låta "She´s A Mystery to Me".

http://www.flickr.com/photos/77641555@N00/3279333119

Svarte Greiner leverer som vanlig eksremt flotte saker. Førstelåta er glimrende. Og plutselig oppdager man linken mellom disse artistene.
Skodvins Svarte Greiner gjør seg utrolig godt i lag med Le Courbeau. Ny skive fra Svarte Greiner er ute på cd nå, dukker straks opp på vinyl også. Men denne splitskiva er en nødvendighet, en måha-skive. No mp3, No cd No Fun No Stream...Fysisk Format!

Deerhunter - Halycon Digest (4AD 2010)

Deerhunter har med "Halycon Digest" levert sin til nå beste skive. Her finner sounden fra "Microcastle" sammen med sounden fra sidebandet Atlas Sound. Lett psykedelia, 60-talls pop, eller bare alternativ pop. Uansett, utrolig mange flotte låter på skiva. Nok en gang har Deerhunter levert en svært god kanditat til årets beste-lista. Den skal i alle fall på min liste. Kjøp...på vinyl,selvsagt!http:
Band:
www.myspace.com/deerhunter

Sparklehorse & Danger Mouse - Dark Night Of The Soul (EMI 2010)

Da Mark Linkous forlot verden for egen hånd tidligere i år, mistet verden en stor låtskriver. Under navnet Sparklehorse laget han en lang rekke fantastiske låter. Denne skiva var det siste han laget og for ei skive det ble. Sammen med Danger Mouse og David Lynch fikk han vist hvilken genial låtskriver han var.
Gjesteartistene er mange på denne skiva, men Iggy Pop, Black Francis, Suzanne Vega, Vic Chestnutt og James Mercer bør pirre litt i nysgjerrigheten hos de fleste.
De mange artistene får virkelig frem kvaliteten på Linkous` sine låter og tekster og som vanlig er produksjonen til Danger Mouse absolutt fantastisk! Dette må høres.. http://dnots.com/html/index.html

Darker My Love - Alive as You Are (Dangerbird Records 2010)

Darker My Love er som oftest et hyggelig bekjentskap. Det virker som om bandet prøver nye innfallsvinkler på hver skive. På "Alive As You Are" har de strippet låtene ned og låtene er roligere. Forrige skive var noe pompøs til tider, men dette er trivelig amerikansk rock, som bygger på gode tradisjoner. I mine ører er det ikke noen store hits på skiva, kanskje med unntak av "Backseat", men det er jevnt over et flott album. Sjekk ut videoen til "Backseat"...

Karen Elson - The Ghost Who Walks (Third Man Records 2010)

Karen Elson er kjent for veldig mange som tidligere supermodell, men hun er også en ganske habil musiker.
Det er heller ingen hemmelighet at hun er gift med Jack White (White Stripes). Det er også han som står bak produksjonen av skiva. Låtene har hun skrevet selv. Musikken faller inn i kategorien folk/alternative. Låtmessig er skiva en stille og rolig affære. Mange fine låter, med tittellåta som topp.

The Black Ryder - Buy the ticket, take the ride (Kemado Records 2010)

Det australske bandet The Black Ryder var blant mine store favoritter i 2009. Nå er endelig skiva sluppet på vinyl også. Resultatet er en flott dobbel skive. Bandet er essensielt en duo, men de tar i bruk en lang rekke gjestemusikere. Siden jeg svært sjelden spiller cd, så var det godt å få denne i hus på vinyl!
Musikalsk kan de plasseres i psykedelia/ekperimentellrocken. Anbefales!
Band:
http://www.myspace.com/theblackryder

Sharon Van Etten - Melankoliker i storbyen...

Sharon Van Etten er et nytt stjerneskudd fra NYC. Hun vil gjerne stå som en motvekt til mye av gladmusikken som har kommet fra storbyen de siste årene.

Melankolsk og litt trist, men veldig fint. Hennes siste album "Epic" anbefales på det varmeste i vinterkulden.

http://www.myspace.com/sharonvanetten

Rancho Relaxo - A New Kind Of Orchid

Det er lenge siden sist jeg lyttet til et band her fra landet.
Rancho Relaxo kommer til å forandre på det. Siste skive heter "A New Kind Of Orchid". Neopsykedelia, skjeive gitarer, fine harmonier og en super produksjon.
Jeg tror disse folka er fra Fræna...
Sjekk videoene og myspace:
http://www.myspace.com/theranchorelaxocompany

Tweak Bird - Tweak Bird (Volcom 2010)

Et besøk på platesjappa Tiger i Oslo fører ofte til følgende spørsmål til den bak disken: Hva spiller du nå? Så skjedde også denne gangen og nok en gang førte svaret til et hyggelig nytt bekjentskap.
Tweak Birds er en duo,bestående av to brødre. Musikken er beslektet med stoner-rocken og bandet fremstår i mine ører som et Black Sabbath for en moderne tid.
Fete riff og høy hyggefaktor er fellesnevneren for låtene på skiva. De får til og med lurt inn litt saksofon her og der.
Kjøp og spill høyt!
Band:
http://www.tweakbird.com/

The Black Angels - Phosophene Dream (Blue Horizon 2010)

Etter den fantastiske førsteskiva og den noe pompøse andreskiva, er The Black Angels tilbake på det gode sporet. Tredjeskiva "Phosophene Dream" er god,seig og tung psykedelia. Produksjonen er klarere og mer fokusert enn på forgjengeren og de henter inspirasjon fra gode gamle kilder.
Skiva er et nødvendig kjøp, om du har en hang til ørkenpsykedelia og solbriller!
Band:
http://www.myspace.com/theblackangels

Swans - My Father Will Guide Me Up A Rope To The Sky (Young God Records 2010)

Swans har gjennopstått etter nær 14 år i dvale. Michael Gira har lagt sitt Angels Of Light-prosjekt på is for å få vekke Swans til live, og det er fantastisk.
Anslagene er kanskje ikke fullt så brutale som i gamle dager, men du verden for en plate. Det er ikke mange artister i våre dager,som er så kompromissløse som Michael Gira.
De som har fulgt hans prosjekter de siste årene vil nok kjenne igjen noe, men dette er Swans, om enn noe mer akustisk, litt mer som det tidlige World Of Skin. Denne gangen er Jarboe ute av bandet, noe som kanskje vil skuffe mange,men hun savnes ikke stort på denne plata.
Albumet har delvis blitt til på grunn av at mange fans har kjøpt en akustisk demo-utgave av skiva, over tusen stykker faktisk.
Det som var kjernen i mye av det tidligere materialet er her fortsatt, det misantropiske og litt dystre synet på det hele,men det er ikke fullt så konfronterende og tungt som i gamle dager. Like fullt er det et fantastisk og fullgodt Swans-album...løp og kjøp! Ellers kommer Gira og tar deg...

Lustmord - Zoetrope

Burning World Records gir ut dette fantastiske albumet på vinyl. Utgivelsen har slippdato i november 2010. Den kommer som dobbel vinyl med et ekstra spor, "The Abhorrent Apparatus".
Dette er dark ambient i verdensklasse!
Kan kjøpes direkte fra Burning Worlds nettside eller i gode vinylsjapper.
Artist:
http://www.lustmord.com/
Label:
http://www.burningworldrecords.com/

Obliteration - Nekropsalms (Duplicate Records 2010)

Etter en lang sommer, som absolutt ikke har vært preget av musikk, åpner nå bloggen igjen med et brak av ei skive!
Dette er simpelthen utrolig skitten og fet garasjeblackmetal. Gutta er fra Kolbotn, noe som jo er fett i seg selv. Her er det ikke polert eller pusset, dette er ekte vare.
Fra åpningslåta "Ingesting Death" til siste "The Worm that Gnaws in the Night" er dette ekstremt fengslende og rått.
Det er gledelig å registrere at ikke alt skal kvernes gjennom superstudioer.
Når jeg sier dette, kan det kanskje oppfattes at lyden er dårlig. Det er den absolutt ikke, for dette er en veldig helhetlig produksjon, spilt av dyktige folk. Skiva kan kjøpes på Tiger i Oslo og det er det mange som bør gjøre, på vinyl,selvsagt! Maximum volume...kos dere med denne til neste gang...

Nytt fra Coco Rosie

Søstrene, som sammen danner Coco Rosie er tilbake med en ny plate. "Grey Oceans" blir sluppet på Sub Pop, så denne gangen kan de plutselig bli stjerner.
Deres skeive univers, den rare sammenblandingen av hip-hop, opera og alle mulige underlige lyder, kan fort bli sommerens snakkis...
Sjekk ut:
http://www.myspace.com/cocorosie

Broderblogg...

Sjekk her for mye nytt og litt mer oppdaterte saker:
http://prescriptionperfect.blogspot.com/

Litt gamle nyheter...eller to må ha skiver!

Etter lang tid med lite aktivitet fra denne bloggen har det kommet alt for mye fet musikk, som jeg ikke har fortalt dere om. Jeg gjør et forsøk på å rette litt opp igjen nå.
Serena Maneesh er landets eneste intergalaktiske musikere noensinne. De leverer her nok et mesterverk i mine ører. Dette er så mange lag og nivåer av pop og rock, at det krever lytting. Emil Nikolaisen er hjernen bak, men leder et band i stadig utvikling og på en konstant søken etter ny musikk. Vinylutgaven selges i tillegg til en veldig lav pris. Må ha nr.1!


Liars har også levert nytt album siden sist. "Sisterworld" er et flott album, album fordi at vinylutgaven kommer som dobbel 12". Plata i sin helhet og en remixet versjon. Mixene er gjort av andre artister, blant annet Alan Vega og Devendra Banhart. Det følger også med dobbel-cd av hele herligheten. Jeg liker at det følger cd med, og ikke en downloadkupong.
Jeg synes skiva er flott, og bandet viser vilje til å eksperimentere. Samtidig beholder de sin særegenhet og har definitivt et uttrykk.
Sjekk videoen til låta "Scissors", dersom du får lov av EMI...?

HEALTH - Disco 2 (Lovepump United 2010)

HEALTH har for vane å la andre gjøre remixer av de originale skivene sine. I juni slippes "Disco 2", som er remixet materiale fra foregående "Get Color".
Smakebitene lover godt for skiva og gjør ikke skam på originalene. Det er en ny låt på skiva, "USA Boys", den er spilt inn hjemme hos Trent Reznor og mixet av My Bloody Valentine-produsent Alan Moulder.
Link:
http://www.myspace.com/healthmusic

Health - We Are Water

Okkyung Lee – I Saw The Ghost Of An Unknown Soul And It Said…(Ecstatic Peace 2008)

Okkyung Lee kommer opprinnelig fra Korea, men studerte ved Berklee, USA. Hun er nå bosatt i NYC og der fant hun raskt sin plass i avant-garde/noise-miljøet. Hun har spilt med John Zorn, Thurston Moore, Nels Cline, Chris Corsano, Jim O´Rourke og en hel mengde andre. Denne er da også sluppet på den totalt grenseløse labelen til Thurston Moore, Ecstatic Peace, i tillegg kun på vinyl.

Dette albumet er et soloprosjekt og består kun av improvisert cello. Hun utforsker grensene for sitt instrument og trekker det om mulig enda litt lenger. Av og til dukker det opp lyder som godt kunne kommet fra saksofoner. Dype basstoner, plukking, mykt og kraftfullt. Dette er en musiker som utnytter sitt instrument til fulle. Som så mye annet jeg skriver om er heller ikke dette for alle, men dersom du ønsker å utvide dine musikalske horisonter, vil dette bare gjøre deg godt!

Linker:

http://www.myspace.com/okkyunglee

http://www.okkyunglee.com/okkyunglee/

Æthenor – Faking Gold & Murder (VHF 2009)

Æthenor er et stjernelag av artister og et meget spesielt prosjekt. De fleste vil nok være mest opptatt av at Stephen O´Malley (Sunn O))), Khanate) er med her. Men som så mange av prosjektene han gjør er dette ganske fjernt fra det han gjør med Sunn, men nok om det.

Æthenor utgjøres i tillegg av Vincent De Roguin (Shora) and Daniel O’Sullivan (Guapo) og ikke minst David Tibet (Current 93).

Dette er kunstmusikk og undergrunnsmetal, men har elementer fra mange sjangre som frijazz, ambient, elektronika og mørk doom. Her florerer det med flotte lyder og skifter hele veien underveis, instrumenteringen og Tibet´s mørke, messende og apokalyptiske vokalarbeid utgjør en utrolig flott enhet. Noen vil kanskje til og med kalle det demonisk. Platen er sparsom med informasjon og låtene har ingen titler. Coverkunsten er som vanlig kryptisk og dømmer man bare fra coveret, så kan en tro at dette er veldig mørk metal, noe det jo også er på sin helt egen måte. Plata er apokalyptisk i sin helhet, men jeg oppfatter ikke musikken som negativ på noen måte. Sært, kryptisk og rart, men absolutt et fantastisk prosjekt i kraft av seg selv.

Link:

http://www.myspace.com/aethenor

Moon Duo - Escape (Woodsist 2010)

”Escape” er første plate fra tidligere omtalte Moon Duo. Erik Ripley styrer det hele med sine repeteterende riff og sløye vokalsound. Det er som tidligere nevnt ikke så fjernt fra moderbandet Wooden Shjips i uttrykket, men skiller seg likevel fra det. Trommemaskinen bidrar til å skape et hypnotisk groove og åpningslåta ”Motorcycle, I Love You” er representativ for bandet sound. Selv om dette er rimelig fett er det grenser for hvor mye repetisjon en klarer av gangen, men det er jo heller ikke nødvendig å spille hele plata hver gang. Fire låter, som klokker inn på omkring halvtimen er helt greit, god groovy psykedelia. Personlig ser jeg frem til langsomme sommerkvelder med dette som soundtrack.

Link:

http://www.myspace.com/moonduo

Osorezan - Mimidokodesuka (Drag City 2008)

Jim O´Rourke´s veier er uransakelige. Jeg kjenner til få artister som tar seg større friheter og i større grad enn ham går sine egne veier. På dette prosjektet har han med seg Chris Corsano og Darin Gray. Sammen blir de denne ekstremt tunge improvisasjonstrioen Osorezan. Dette er spilt inn live i Japan 2006,sluppet på vinyl av Drag City i 2008. Chris Corsano er i min oppfatning en av verdens dyktigste perkusjonister/trommiser, han er for noen kjent fra Sunburned Hand Of The Man, men har spilt med ekstremt mange andre også. Dette er totalt fri improvisasjon gjort av tre nærmest geniale musikere.

Osorezan er japansk, er navnet på et hellig fjell og betyr ”porten til helvete”, og musikken på denne platen kan sikkert oppfattes som det av mange. Tittelen på plata kan oversettes med noe sånt som ”hvor er mitt øre”. Det er O´Rourke som leder an det hele og hans gitarlyd er særegen, men til tider minner det om lyden av Moore/Ranaldo. Musikken beveger seg etter et rolig og deretter intenst mønster. Frijazz/impro av dette formatet er ikke standardvare. Lytt hvis du orker og har lyst til å høre utrolig dyktige musikere utfolde seg fritt. Linken under presenterer ikke noe fra dette prosjektet.

Link:

http://www.myspace.com/halfwaytoathreeway

Jóhann Jóhannsson – And In The Endless Pause There Came The Sound Of Bees (Type 2009)

Den islandske komponisten Jóhann Jóhannsson har vært på stjernehimmelen i en årrekke. Hans musikk er som veldig mye annen musikk fra sagaøya veldig filmatisk og ganske riktig er denne platen med den fantastisk vakre tittelen filmusikk. Filmen har jeg ikke sett, men med så vakker musikk bør det være en fin film også.
Filmen heter ”Varmints” og er laget av Marc Craste basert på en bok av samme mann. Jóhannsson er en moderne komponist og står i den samme tradisjonen som tidligere omtalte Max Richter. De tilhører neo-klassisismen og bruker også en del elektronika i sine komposisjoner. Det er til tider klassisk-ambient, elektronikken og koret underveis gjør dette til en total lytteopplevelse.

Fordi dette er et soundtrack er mange av låtene basert på ett eller flere gjentagende temaer, men det er ikke noe man plages av ved lytting. Fullkommen vakker musikk, som best kan beskrives med ord som hjemsøkende, svevende og filmatisk. Platen er tigjengelig på download, men finnes også på klar vinyl. Den er gitt ut på den supre labelen Type.

Linker:

http://www.johannjohannsson.com/

http://www.myspace.com/johannjohannsson

Nadja - Belle Betes (Beta-lactam Ring Records 2009)

Nadja er opprinnelig et kanadisk band, men fremstår rimelig internasjonale. Med den hyperaktive Aidan Baker i spissen slippes det et utall av utgivelser med dette bandnavnet. Denne plata ble sluppet sent i 2009, men har ikke kommet i hus før nå. Den består av et par alternative mikser av tidligere utgitte saker og to nye låter. Nadja låter atmosfærisk og svevende og lydbildet fremstår som seigt og tungt.

Bandet er ikke lett å sette merkelapp på og jeg ser ikke noen grunn til å gjøre det heller. Disse låtene faller godt inn i Nadja´s etter hvert store katalog. Seige langsomme riff og fuzza gitarer, som sammen med annen instrumentering bygger opp den enorme veggen av lyd som er Nadja´s varemerke. Av og til dukker en vokal opp og den fletter seg inn i lydbildet på en flott måte. Bandet er ofte ute på veien og leverer fete sceneopptredener. Ikke mange videoer ute og går fra dette bandet, men altså en enorm katalog å ta av. På linken under kan du blant annet høre Nadja gjøre cover av a-ha!!!

Linker:

http://www.myspace.com/nadjaluv

http://blrrecords.com/

Clipd Beaks - To Realize (Lovepump United 2010)

Siste plate fra det flotte bandet Clipd Beaks, ”To Realize” tar opp tråden der den forrige tonet ut. Jeg synes Clipd Beaks absolutt har blitt et band å regne med. De slippes på kredlabelen Lovepump United, som også huser et annet av mine favorittband, nemlig Indian Jewelry. Det kan absolutt mistenkes at disse folka ofte tar en ørkentur sammen, kanskje har de med seg gutta fra HEALTH også. Deres første langspiller "Hoarse Lords" kan også anbefales på det sterkeste, men denne plata er mer helhetlig og bedre sammensatt og flertallet av låtene er bra. Clipd Beaks hører hjemme i samme familie som overnevnte band, men jeg kan i tillegg nevne Liars i denne sammenhengen. Dette bandet består av tre mann og de lager en form for kontrollert bråkerock, men for all del ikke tro at det er noise. Låtene er forholdsvis rolige, men har noen utblåsninger her og der. Det svever en type mørk psykedelia i kulissene og bandet leverer sin til nå beste plate. Lagvis, sonisk og flott godlyd for våren…

Linker:

http://www.myspace.com/lovepumpunited

http://www.myspace.com/clipdbeaks

Elephant 9 - Walk The Nile (Rune Grammofon 2010)

Elephant 9 har sluppet en ny plate og den er massiv. Det driver av gårde i et forrykende tempo og det er svært vanskelig å finne en hvilepuls underveis. Det er jazz, kraut, spacerock og lange improviserte elementer og de tre superinstrumentalistene gir full gass. Personlig synes jeg nok de er best på det som høres improvisert ut og hvor det nesten grenser til litt støyrock. Plata er ren instrumental, noe som nok kan virke negativt for enkelte. Det kan kanskje virke litt langdrygt i små øyeblikk, men kvaliteten på det musikalske og spillegleden på denne plata er lett å fascineres av. Lydbildet domineres av Rhodes, Hammond og andre analoge synther og plata er spilt inn live.

Rune Grammofon står oftest for høy kvalitet både når det gjelder det musikalske og det kunstneriske ved en plate og som vanlig er det Kim Hiorthøy som står for coverkunsten. Har vært så heldig å se dette bandet på scenen en gang tidlig i karrieren, men håper at en ny anledning snart dukker opp.

Band:

http://www.myspace.com/elephant9theband

Le Corbeau - Evening Chill/Montreal Of The Mind (Fysisk Format 2009)

Plateåret 2010 har på mange måter ikke helt kommet i gang på min front, derfor fortsetter det med en plate jeg mener ble oversett i fjoråret. Dessuten er plata gitt ut på Fysisk Format, en label hvor mye av produksjonen foregår i kjelleren på platebutikken Tiger i Oslo.

Le Corbeau, eller Øystein Sandsdalen er nok en artist som kanskje ikke får den oppmerksomheten han fortjener. Dette er hans eget prosjekt, selv om han bruker det meste av tiden sin i ”moderskipet” Serena Maneesh. Inspirasjonen til dette albumet er hentet fra en periode i Montreal og bandnavnet er trolig hentet fra Edgar Allen Poe´s ”The Raven”. Det er i det hele tatt en litt mystisk atmosfære i dette lydlandskapet. Langsom droning og låter som svever litt avventende rundt i et eget univers. En flott norsk kunstner, som ikke har vasset for mye rundt i det norske miljøet, men heller tatt til seg internasjonale impulser. Derfor blir også resultatet uten følelsen av at dette er ting du har før.

Le Corbeau er for tiden også med på en singel fra Best Of Both Records og låta er hentet fra dette albumet. Ideen bak utgivelsene i denne serien er at band fra Toronto og Oslo deler syvtommere, slik at flest mulig band får vist seg frem. Flott sak og et godt prosjekt det også.

Band:

http://www.myspace.com/lecorbeaurecord

Shining - Blackjazz (Indie Recordings 2010)

Shining er et musikalsk beist i konstant utvikling og denne gangen er det aller mørkeste som har fått fotfeste. Dette er en hybrid av en plate og det er kanskje til og med en ny sjanger. Det er, heldigvis, i alle fall ikke jazzrock! De har nå forlatt Rune Grammofon etter en rekke meget gode utgivelser på den labelen.

Plata ”Blackjazz” er rett og slett et monster, et monster bygget opp av ekstremt komplekse komposisjoner og med en ryggrad av meget dyktige musikere. Det hele er rått, brutalt og til tider nesten voldelig i uttrykket. Store deler av plata er også en oppvisning i industriell villskap. Dette er så absolutt ikke en plate for sarte sjeler, men om du våger, så slipp deg løs. Galskap, glede, depresjon og aggresjon. En komplett plate, fra et komplett band! En heftig lytterunde…

Band:

http://www.myspace.com/shiningofficial

Ty Segall - Lemons (Goner 2009)

Ty Segall leverer fet garagerock på ”Lemons”. Dette er hans andre plate og kom i 2008, men sluppet på vinyl i 2009. Et ekte DIY – prosjekt, låtene er korte og kontante og det flørtes med 60-tallet. Lyden er overstyrt og vindskeiv og produksjonen skitten. Ty Segall er et enmannsband, men fyren er helt ekte vare. I den enorme oppblomstringen garagerocken hadde i forrige tiår, forsvant kanskje Segall i mengden. Alle låtene er ikke like gode og kvaliteten er noe ujevn, men det fortjener absolutt en lytt.
Band:

http://www.myspace.com/tysegall

Yellow Swans - Going Places (Type 2010)

Den amerikanske noise-duoen Yellow Swans har sagt takk for seg, etter et utall av utgivelser og en ekstrem turnevirksomhet siden 2001. Denne plata ”Going Places” er deres siste offisielle studioplate og ble sluppet på den fantastiske labelen Type. Dette er støy på et relativt høyt nivå og det er ikke støy av den aggresive og fremmedgjørende typen. Men helt klart støy nok til at de fleste nok vil trekke seg unna. På scenen er de kjent for å være eksperimentelle og improviserer frem mye av musikken. På plate, i alle fall denne, er de noe mer strukturerte, men det er feedback og støy i store mengder.

Yellow Swans består av Pete Swanson på lyd/teknologi og Gabriel Mindel Saloman på gitar/elektronikk. Under eller over en massiv støydroning ligger gitarlyder tett i musikken, rettere sagt kaskader av gitareffekter og teknologisk støy i skjønn ”harmoni”. Plata er en nødvendighet for alle som liker eksperimentell musikk.

Linker:

http://www.myspace.com/yellowswans

http://typerecords.com/

Max Richter

Max Richter, en tysk-britisk komponist er et relativt nytt bekjentskap for meg. Selv om jeg trolig har hørt hans musikk mange ganger i form av soundtrack til diverse filmer, blant annet og kanskje mest kjent er den glitrende animasjonen ”Waltz With Bashir”.

Selv om Richter har røtter i klassisk musikk og utdannelse i dette har han også meget god styring på elektroniske elementer i sin musikk. Musikken vil kanskje falle inn under post-klassisk/neo-klassisk, men platene lar seg ikke så lett putte i sjanger, fordi Richter henter inspirasjon fra mange kilder. Han har nok hørt mye på komponister som Phillip Glass og hans like, mange drar også Bach inn i dette bildet. Han har også hatt et tett samarbeid med techno/ambient- pionerene The Future Sound Of London.

Musikken er på mange måter litt rastløs eller hvileløs om du vil, selv om musikken er rolig og nærmest meditativ enkelte ganger. Ikke nødvendigvis trist, men absolutt søkende og tankefremkallende. Det er kanskje ikke uten grunn at coverfotoet på hans første plate ”Memoryhouse” (2002) er fra en togstasjon. Det er lett å forestille seg en lang togreise, en reise uten et konkret mål, med dette på ørene. Kanskje en slags reise i det moderne Europa eller i sinnets mange irrganger, sikkert er det i alle fall at denne musikken ikke slipper deg så lett og den etterlater seg spor. Låten "Europe After The Rain" funker bra som en introduksjon. På denne utgivelsen har han med seg BBC Filharmoniske Orkester og det i seg selv borger for god kvalitet. Plata ble re-mastret og utgitt på vinyl i 2009.

På "The Blue Notebooks" (2004) er spilt inn med en forholdsvis liten besetning, men Richter selv på piano. Den britiske skuespillerinnen Tilda Swinton leser utdrag fra Franz Kafka. Igjen en rolig, flott og utviklende utgivelse og av enkeltlåter her er "On The Nature Of Daylight" kanskje den flotteste.

Plata "24 Postcards In Full Colour" (2008) er en fantastisk utgivelse, men kanskje også den særeste. Den har et morsomt underliggende konsept, her er nemlig alle "låtene" komponert som alternative ringetoner, men de står helt fint for seg selv. Ikke at jeg er kjent for å ta telefonen til nå, men hadde disse vært ringetoner på min telefon hadde jeg nok helt sluttet å ta den, i frykt for å ødelegge de flotte tonene.

Max Richter lager definitivt ikke festmusikk, men heller ikke så alvorstung at den gjør skade. Kjøp og lytt!

Linker:
http://www.maxrichter.com/

http://www.myspace.com/maxrichtermusic

http://fat-cat.co.uk/fatcat/

Classics 6# Spacemen 3 - Playing With Fire (Taang! 2009)

“Jesus dies for somebody’s sins, Lord look at the state I’m in, Look alright but I’m fucked within ,Can’t go through it all again.”
I forbindelse med at det amerikanske plateselskapet Taang! i disse dager presser Spacemen 3 på vinyl igjen, så tenkte jeg at det er på sin plass å skrive om det. Underlig nok velger de å gi ut bandets tredje plate som første i rekken. "Playing With Fire" har ikke en så stor plass som for eksempel "The Perfect Prescription", men det er for all del en fantastisk plate dette også.
De som kjenner bandets historie kan ane konturene av det som skulle skje, nemlig bandets oppløsning. De helt klart beste låtene er de som Sonic Boom, eller Pete Kember står bak. Det er også han som i mine øyne var Spacemen 3.
De tukler med bevisstheten din og dropper deg ut og inn av virkeligheten og lar minimalismen føre lyttere til nye høyder. Kember selv følte at disse låtene var nedkoket av alle hans ideer om minimalisme i musikken. Det er i aller høyeste grad psykedelisk, men forholdsvis langt fra det en tradisjonelt kaller psykedelia.
Gutta fra den høyst alminnelige engelske byen Rugby (hvor Kember fortsatt holder hus) var og er fortsatt absolutt unike i sitt uttrykk. Det er repeterende riff, enkle orgel og spoken word. Unntaket er Pierce og hans mer gospelorienterte interesse, som han senere skulle raffinere med Spiritualized. For meg er mange av låtene til Spacemen 3 nærmest for salmer å regne, jeg blir ofte rimelig salig av de noe monotone lydene og av Kembers poesi. I min historiebok rangerer dette bandet som noe helt ekstraordinært. Låter som "Honey","How Does It Feel?" og ikke minst "Revolution" er fantastiske ting. Kanskje er de ennå større og bedre i dag enn på 80-tallet. Nyutgivelsen kommer i det artige 10" formatet.
Nyt, lytt og lær...
http://www.taang.com/
http://www.myspace.com/spacemen3

Moon Duo - Love On The Sea EP (Sick Thirst 2009) og Killing Time Ep (Sacred Bones 2009)

Moon Duo er et prosjekt fra Erik "Ripley" Johnson,han har selskap av Sanae Yamada. Ripley er mer kjent som gitarist i det eminente bandet Wooden Shjips. Han hadde et rimelig produktivt 2009, med slipp av to EP´r, selvfølgelig på forskjellige selskap.
Han leverer fet psykedelia og låtene på disse to EP´ene holder høy standard. Det er også et helt album på gang, og det heter "Escape" og slippes på Woodsist i løpet av februar. Disse låtene er muligens mer frie i formen enn det han gjør med moderbandet. De føles noe mindre strukturerte og mer som jammer.Låtene bygges opp med trommemaskin, kule keyboards og varme kaskader av fuzza gitarer. Heftig bra kraut og psykedeliainspirert godlyd. Kjøp!

Band:

http://www.myspace.com/moonduo

Factums - Flowers (Sacred Bones 2009)

Jeg fortsetter med omtaler av skiver fra 2009, fordi de først nå har kommet i hus på vinyl. Factums er et typisk Sacred Bones-band. Skiva "Flowers" er en av de beste fra den labelen i min bunke. Lyden og produksjonen er i gata til Blank Dogs og Gary War,deter med andre ord en smule obskur musikk. Factums er likevel tydligere i uttrykket enn nevnte band. Factums er jo rent faktisket band. Derfor er de mer komplette og lager ganske fet rock.Det er ikke på noen måte streit rock, for bandet er eksperimentelle så det holder.

Noen av låtene er rimelig tilgjengelige, men andre er mer utfordrende. Men altså ikke rock for massene. Bandet kan kanskje plasseres i alternativ electropunkrockgaragepsychaltsomergøy-sjangeren...!

Band:
http://www.myspace.com/factums

Eternal Tapestry – Invisible Landscapes (NotNotFun Records 2009)

Eternal Tapestry er et rotekte space/psychrockband fra Portland, Oregon.
Her er det flippa gitarer, fuzz, repeterende riff og låtene virker til en stor grad jammet frem. Musikalsk er de i familie med Wooden Shjips, Can og det beste fra Hawkwind. Musikken er seig, tung og lange flytende rockelåter gjør dette til en av de beste skivene i sjangeren på lenge. I helhet er skiva ganske trippa i uttrykket. Dette bør nok helst spilles høyt for å få full effekt.
Dette er en bra skive fra et band som stjeler fra historien på en fet måte.Eternal Tapestry sies å være et veldig bra liveband, så jeg krysser fingre for at de finner veien til en norsk scene. Skiva er marmorert i tilfeldige farger og trykkes i 500x og skal en ha tak i den bør den bestilles kjapt.

Band:

http://www.myspace.com/eternaltapestry

Zs - Music Of The Modern White (Social Registry 2009)

Det er mulig at disse gutta er en viktig del av en musikalsk revolusjon. Zs har gjort seg bemerket i NY´s eksperimentelle underverden i flere år allerede. Her finnes de fleste stilarter bakt inn i en og samme ekstremt gode oppskrift.
Det er vel mest frijazz/noise det handler om, men det finnes en god dose inspirasjon fra punk og rock her også. Dette bandet lurer deg hele tiden og rundt neste hjørne venter noe følsomt,for deretter å ende i en kakofoni av en form for støy. Det er ingen tvil om at gutta kan traktere sine instrumenter.
Dette er en konstellasjon uten bass, er er det trommer og sax som dominerer lydbildet. Bandet har en helt unik tilnærming til musikken, noe er veldig melodiøst og plutselig bryter de ut i et fantastisk støyunivers.
Det ligger en nærmest eksplosjonaktig energi i denne musikken og jeg synes dette er essensen av frijazz/noise av i dag.
Dette er et løp og se live band,men husk hørselvern, ellers vil du trolig ha dårlige minner fra konserten i lange tider etterpå! Nytt helt album blir sluppet i løpet av våren.

Band:

http://www.myspace.com/zstheband

Swans Are Not Dead...

Dette var litt av en nyhet å få så tidlig i det nye året. Personlig hadde jeg nok ikke trodd at dette skulle skje noen gang. Nå er det altså offisielt.

Michael Gira har meldt fra om at det er en ny Swans skive på gang og på toppen av det hele ymter han om turne også. Han har samlet noen av de ekstremt mange som var innom bandet i glansperioden for å blåse liv i legenden igjen. Dessverre er ikke Jarboe med, enn så lenge, men det er jo lov til å håpe. Jeg håper også at han finner tilbake til det voldsomme og mørke universet han en gang ferdes i...jeg vil på konsert, jeg vil ha det ekstremt høyt og brutalt!

Nytt fra Liars...

Det eminente bandet Liars melder om nytt album. Albumet har fått navnet "Sisterworld", og det slippes på Mute en gang i mars. De er fortsatt rimelig støyorientert, men det virker som om de har inkludert noen ting de ikke har hatt med før.
Det er bare å glede seg, for disse gutta vet hva de driver med. Sjekk nettsiden og hør smakebiter!

http://www.thesisterworld.com/

Graveyards - vakre kirkegårder...

Graveyards er et av sideprosjektene til John Olson, som kanskje er mer kjent som frontmann i Wolf Eyes. Wolf Eyes er kjent som et pionerband innen noisesjangeren og er totalt kompromissløse.

Graveyards består av Ben Hall (percussion), Hans Buetow (cello), John Olson (saxophone), en konstellasjon som tilsynelatende kan virke relativt normal. Det er definitivt ikke tilfelle med disse gutta. De som kjenner Olson fra Wolf Eyes vet hvor brutalt og konfronterende det kan låte. Dette er rimelig langt fra rent lydmessig, men er egentlig ikke noe mindre eksperimentelt og det er i grunnen ganske konfronterende også. I denne konstellasjonen henter de ofte inn en lang rekke samarbeidspartnere og de gir ut alle utgivelsene sine i ekstremt limiterte mengder, det er nærmest som om de ikke ønsker at folk skal få kjøpt musikken. De av oss som handler vinyl kan med god samvittighet laste ned enkelte ting, som er vanskelig tilgjengelig på andre måter. Det må jo uansett kunne kalles sært, særlig med tanke på at prosjektet har omkring femti utgivelser på samvittigheten. Det sier seg selv at å omtale disse er poengløst, det er bare å anbefale en lytt, gjerne en lang en, dersom du skulle være heldig å komme over noe fra dette bandet. For de som for eksempel kjenner og liker enkelte av Mats Gustafsson´s arbeider er dette midt i blinken. Dette er likevel roligere og Graveyards lar de enkelte instrumentene få mer spillerom og tydlighet. Det er tidvis veldig stille, men det gjør det ikke noe mindre utfordrende.

Det tukles svært lite med elektronikk her, men uttrykket er så langt fra tradisjonelt som mulig. Selv om sammensetningen og instrumentene tilsier noe annet har nok dette prosjektet dypere røtter i støyen og frijazzen, og det hører definitivt til under den svært eksperimentelle paraplyen. Det er helt klart mer skånsomt for ørene enn Wolf Eyes og kan til tider tvert i mot være (nesten) balsam for ørene. Det males luftige lydlandskaper, tidvis brutale og utfordrende, men det hele fortoner seg likevel som en sonisk tripp i det aller ytterste av jazzen. Selv om musikken nok oppleves best i en livesetting, så låter det fint på anlegg også. En utfordring for de fleste, men utrolig spennende og trolig utviklende for mange. Også på dette prosjektet passer et av mine favorittsitater: "We play for the informed listener. We dont´t play to the person who´s tumbled in for the first time. We´re not looking to make it easy" (Evan Parker)

Lotus Eaters - Mind Control For Infants (Taiga 2009)

For de få av dere der ute som eventuelt har hørt om denne skiva før, så er det altså vinylutgaven det er snakk om her. Prosjektet ble egentlig sluppet i 2002, men gitt ut på den flotte labelen Taiga i 2009. Og for en utgivelse det er blitt, dobbel 200g vinyl og fantastisk coverkunst. Låtene er remastret og arrangert på nytt for denne utgivelsen. Lotus Eaters består av Stephen O´Malley (Sunn, Khanate), James Plotkin (OLD,Khanate) og Aaron Turner (Isis) og må for all del ikke forveksles med et annet band med samme navn.

Sammen bygger de opp et spennende, stort og kanskje litt mørkt univers. Det er definitivt ambient, selv om det vil være mulig å kjenne igjen ting fra de enkelte artistenes opprinnelige band bør en nok ikke kjøpe denne på grunn av navnene.

Intensjonen er nok å skape tankevirksomhet hos lytterne og å ta dem med på en lydbasert reise. En kan kanskje kalle det intellektuell musikk. Dette er rett og slett kunstmusikk. Det er lett å forestille seg denne musikken som for eksempel bakteppe på en utstilling eller en live-performance i et eller annet museum. Her finnes langsom droning, nydelig gitarfingerspill og mørke metalkulisser i mengder.

I det hele tatt en ganske unik utgivelse fra noe som nærmest må kalles en supergruppe innen mørk ambient/doom. Ikke noe for en fest, men absolutt noe for sofaen en mørk vinterkveld. Sjekk dette live om du får mulighet til det! Det vil trolig være en absolutt unik opplevelse...

Label:

http://www.taigarecords.com/

Man Or Astroman?

Man or Astroman? hadde sin storhetstid på det gamle 90-tallet. De påstår selv at de er sendt til jorden fra en annen planet for å spille surf-rock, en mer plausibel forklaring er at de kommer fra Alabama og har ganske vanlige amerikanske navn. Bandet hadde frem til 2001 en enorm produksjon. Rundt omkring ti studioalbum og enorme mengder singler og andre obskure utgivelser, uten at de har fått tunnelsyn av den grunn. De har alltid hatt en forkjærlighet til stemmesamplinger fra underlige sci-fi-filmer og bruker en del sær elektronikk, for å lage sin supre blanding av new-wave og punk. Et artig band,som etter sigende har trukket seg tilbake til sitt Space-HQ, men ikke sagt noe om at det er over. Fans av Dick Dale, The Ventures eller for den saks skyld vårt eget Kåre & The Cavemen vil få sitt i gode doser fra dette bandet.

Jeg nevner litt om to av deres siste hele album og tror ikke at det er så veldig viktig hvilke av skivene en kjøper. Den ene ”Experiment Zero”(1996) er en bra skive, det er stort sett instrumentaler her og det gjør dette til et bra festalbum, for dette er nok ikke en skive som kommer til å bli spilt i hjel. Det kjennetegnes av korte og heftige låter som domineres av surfgitar, freaka samplinger og weird-elektronikk

EEVIAC: Operational Index and Reference Guide, Including Other Modern Computational Devices(1999), som er skivas fulle tittel, er den foreløpig siste ordinære utgivelsen fra bandet. Ekstremt underholdende og levende spacesurf-rock. Mer av alt det samme og fortsatt veldig gøy. Stor oppfinnsomhet og full fart hele veien.

Band:

http://www.myspace.com/manorastroman